Frigjøringspsykologien/maktpsykologien

Grunnlaget for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv. Det finnes derfor bare to tilpasningsformer: Mennesker kan ta konsekvensene av selvbevisstheten og fungere ut fra drivkreftene i seg selv og i sin natur som frie og helhetlige enkeltindivider, eller de kan flykte fra selvbevisstheten tilbake til det førbevisste utviklingsnivået og forsøke å tilpasse seg som deler av førbevisste enheter.

Hvis vi tar konsekvensene av selvbevisstheten kan vi tilfredsstille våre sjelelige behov på en ekte måte. Ingen kan ha bevissthet om noe som de ikke har gjort erfaringer med gjennom sansene. Selvbevissthet er derfor avhengig av at vi får gjøre erfaringer med hvem vi er i oss selv som personer. For å kunne gjøre slike erfaringer må vi ha indre frihet. Friheten til å følge drivkreftene i oss selv og i vår natur,gir oss de erfaringene som trenges for å bygge en trygg plattform i oss selv.

Hvis vi aldri har erfart at vi kan tilfredsstille våre sjelelige behov på en ekte måte gjennom oss selv, vil vi søke nødløsninger ved å flykte fra oss selv. Det å flykte fra oss selv gir nødløsninger, for alle som ønsker makt roser en slik vilje. Når vi bekjemper alt i oss selv og i vår natur og dermed depersonifiseres til tom leire, kan de forme denne leiren i sitt eget billede og underlegge den egen kontroll. Fordi viljen til å la seg formes og styres utenfra i stedet for av drivkreftene i oss selv og i vår natur roses, gir denne viljen nødløsninger. Vi oppnår en form for selvfølelse, håp om å bli verdige til fellesskap, og en form for livsinnhold gjennom store drømmer om erstatning en gang i fremtiden.

Fordi det bare finnes to tilpasningsformer, finnes det også bare to hovedretninger inne psykologien: Frigjøringspsykologiene har som mål å frigjøre mennesker fra sjelelige maktovergrep slik at de igjen kan fungere ut fra sitt eget,indre liv som frie og helhetlige enkeltindivider. Maktpsykologien tro at mennesket ikke er mer enn tom leire med en fullkommen viljen. Oppgaven går derfor ut på å få dem til å bruke viljen til å presse leiren helt inn i et mønster som de velger å kalle "sunnheten".

Frigjøringspsykologien
Frigjøringspsykologien bygger på det humanistiske menneskesynet. Den forutsetter at mennesker - i likhet med alle andre livsformer, har en egen, iboende egenart, og egne drivkrefter mot å virkeliggjøre denne egenarten gjennom vokster og modning. Når denne voksteren og modningen stanser opp, er årsaken - som for alle andre livsformer, manglende tilfredsstillelse av behov og mishandling. Sjelslivet er en del av kroppens liv, og fungerer etter de samme grunnprinsippene.
Når behov tilfredsstilles og mishandlingen tar slutt, forløses livskreftene i alle livsformer. De ligger latente hele tiden, og setter i gang gjenoppbyggingen straks de får slippe til. De vet selv hva som skal til, så det er ikke nødvendig å kjenne virkningene etter skadene.
Frigjøringspsykologiens oppgave er derfor å sette de skadede i stand til å tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte og å fjerne sjelelig mishandling.
I sjelelig sammenheng er det i virkeligheten nok å sette dem i stand til å tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte. Hvis de oppdager at de kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte gjennom seg selv som personer, vil de selvsagt ikke lenger være interesserte i å mishandle seg selv for å kunne kjøpe seg sjelelige nødløsniger.
Det de trenger er derfor rett og slett ny kunnskap. Men det er ikke snakk om slik kunnskap som en kan lese seg til gjennom bøker. De trenger ny erfaringskunnskap. De må erfare hvem de er i seg selv som personer, og at de kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte gjennom seg selv. Bare gjennom erfaringer med hvem de er i seg selv kan de oppnå ekte selvbevissthet, for ingen kan ha bevissthet om noe som de aldri har erfart gjennom sansene.

Maktpsykologien
Maktpsykologien bygger på det totalitære menneskesynet. Den forutsetter at mennesket er et tomt råstoff med en fullkommen vilje. Psykologenes oppgave er derfor å få dem til å bruke denne viljen til å presse råstoffet ned i den riktige formen. Denne formen velger de å kalle "sunnheten".
Maktpsykologien tror derfor ikke at sjelelige skader er virkelige skader. En tomt råstoff kan ikke skades. Det kan presses inn i en hvilken som helst form helt uten problemer. Den viljen de appellerer til, kan heller ikke lege virkelige skader. Det er det bare livskreftene som kan, for bare de har skaperkraft.
Hvis det ikke er snakk om virkelige skader,hva er da problemet? Svaret er selvinnlysende: De har ikke brukt sin fullkomne vilje til å presse råstoffet godt nok inn i det rktige mønsteret. Hva kan årsaken være til det? Også her sier svaret seg selv: De har valgt å gå den letteste vegen, og har derfor fortrengt uheldige egenskaper i stedet for å påta seg omkostningne ved å bruke viljen til å fjerne dem.
Maktpsykologenes oppgave blir dermed selvinnlysende. De skal bevisstgjøre igjen de fortrengte,uheldige egenskapene. Da vil nok disse personenene velge å bruke sin fullkomne vilje til å fjerne dem, og de vil gå i ett med det riktige mønsteret, kalt "sunnheten".
Maktpsykologien får likevel noen problemer:
1) Det blir absurd å kalle seg leger siden de ikke tror det er snakk om virkelige skader. Et tom
råstoff formes til av en fullkommen vilje,kan ikke påføres virkelige skader.
2)Det er ikke så lett å vite hvordan det mønsteret skal se ut som skal få navnet "sunnheten".
Religionene har en gud som forteller om hvordan mønsteret skal være, men hva stiller de
med? De kan selvsagt trekke frem noen egenskaper som kjennetegner sjelelig sunne
mennesker,men også det blir absurd. Like lite som kroppen blir sunn av at en får vite hvordan
en sunn kropp fungerer, like lite skjer dette med sjelslivet.
3) Maktpsykologene inntar nøyaktig de samme holdningen som de oppdragerne som skader
sine barn. For den som har gjort erfaringer med slike oppdragere, er det enkelt å kjenne
lusa på gangen:
a) Ingen av dem respekterer at mennesker har en ege,iboende egenart, men betrakter dem
som et tomt,formbart råstoff.
b) Begge vil forme det tomme råstoffet etter sitt eget mønster. Det er bare navnet på
mønsteret som er forskjellig. Oppdragerne kaller det for "Det moralske og etiske
mennesket", og maktpsykologene kaller det for "Det sunne mennesket".
c) Ingen av dem respekterer at mennesker har sjel og derfor behov for indre frihet.
d) Begge tror mennesker bare har bruksverdi, ingen egenverdi. Egenverdi kan mennesker
bare ha i kraft av egenarten i seg selv og i sin natur. Et tomt råstoff kan bare oppnå
bruksverdi gjennom å la seg formes etter andres mønster.

Forebygging
Sjelelige problemer er - som uttrykket sier, problemer med sjelen. Grunnlaget for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv. For å oppnå bevissthet om seg selv, må mennesker ha indre frihet. Bare da kan de gjøre de erfaringene med seg selv som selvbevisstheten er avhengig av. Ingen kan ha bevissthet om noe som de aldri har gjort erfaringer med gjennom sansene.
Det å forebygge sjelelige ødelggelser, vil derfor si å gjennomskue og uskadeliggjøre alt som stjeler menneskers indre frihet.

1. Ingen som stjeler andre menneskers indre frihet er glade i dem. De kan ikke elske dem for
deres egen skyld når de vil knuse og tilintetgjøre alt i dem selv til tom leire. Det de elsker er
sine virkelighetsfjerne drømmer om hva denne leiren skal bli til når de selv har formet den
til i sitt eget billede og underlagt den sin egen kontroll.
2. Ingen som selger sin egen frihet og underkaster seg andres makt, gjør det av omsorg for
andre mennesker. Motivet er å dekke egne behov. Salget av friheten og viljen til å la seg
formes av ytre mønster og styres utenfra, fortjener derfor ikke å roses som moral og etikk.
Når denne maktforflytningen ikke kan roses, gir den ingen nødløsniger. De oppnår ingen form
for selvfølelse, intet håp om fellesska, og de store drømmerne viser seg å rette seg mot et
fata morgana i ørkenen. Det førbevisste utviklingsnivået,Edens Hage,mister sin glans.
3. Det å forebygge sjelelige skader kan også skje ved å analysere og uskadeliggjøre maktspråket.
Ingen selger det mest verdifulle de har,den indre friheten, uten å tro at dette vil bli rikelig
belønnet. De ordene og uttrykkene som kaster glans over viljen til å selge friheten, må kjøres
gjennom logikkens kvern slik at de blir døde og maktesløse. Logikkens kvern har filosofien
gitt oss: Bare ord som kan defineres,er virkelige begreper. Oppgaven er å be alle
maktmennesker om å definere de ordene de bruker.
a) Hvordan definerer du ordene moral og etikk? Et slikt spørsmål klarer de selvsagt ikke å
svare på siden dette er manipuleringsord som kan bety alt og ingenting. Hvis en tror at
mennesker fungerer etter de samme grunnprinsipper som alle andre livsformer, ville
moral/etikk-forestillingen være overflødig.Da ville det si seg selv hva som er bra og hva
som ikke er bra. Det som tilfredsstiller fysiske og sjelelige behov er bra, og det som fører
til fysisk eller sjelelig mishandling må bekjempes.
b) De snakker om uselvisk kjærlighet. Hvis mennesker ikke skal elske med sitt selv, hva
skal de da elske med - annet enn i fysisk forstand? Kjærlighet er sunnhetsskapende
nettopp fordi den er selvisk. Den er selvets verdsetting av det de andre er i seg selv som
personer. Dermed får de kjennskap og tiltro til seg selv, og oppdager at de kan tilfreds-
stille sine sjelelige behov på en ekte måte ved å fungere ut fra seg selv.
c) De snakker om "de høye mål". "De høye mål" må ha menneskenes egne interesser som
siktemål, for ellers ville ingen påta seg ofrene med å bevege seg mot dem. Men hvilke
mål kan være høyere enn det å sette mennesker i stand til å tilfredsstille fysiske og
sjelelige behov? Andre mål enn det må nødvendigvis være drømmene om Edens Hage,
drømmene om å slippe bort fra selvbevissthetens besværligheter.
d) De sier at mennesker er onde i seg selv og i sin natur. Dermed blir det å knuse
menneskers indre liv til tom leire en edel gjerning. Når kroppen utsettes for mishandling,
skapes det destruktive drivkrefter i den. Er det ikke like logisk at det oppstår
destruktive drivkrefter i sjelslivet når det mishandles på denne måten?
e) De ser på egoisme og selviskhet som negative egenskaper. Men egoisme og selviskhet
vil jo si å fungere ut fra eget bevissthetsliv, egoet eller selvet. Alle som elsker dem for
deres egen skyld, ønsker at de skal fungere ut fra sitt eget, indre liv på denne måten.
Det er da de får gitt uttrykk for sin iboende egenart. Egoisme og selviskhet er bare
negative ord for dem som ønsker å depersonifisere dem, slik at de kan formes og
kontrolleres etter deres egne interesser.